Uvitenhet blant kristne fikk Luther til å satse på hjemmet som kirke

Å være nordmann og lutheraner var i flere hundre år to sider av samme sak.

– Martin Luther er teologen som har preget vår historie og kultur mer enn noen annen, sier førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen i en episode av podkasten Ulest - kristne klassikere.

– Verdenshistoriens største predikant

Høgskolelektor William Grosås forteller at han i bilen hører på en innspilling av «Husandaktsboka» med Luthers forkynnelse.

– Han er verdenshistoriens største predikant, ved siden av Johannes Chrysostomos, sier Grosås.

I en kontekst som er så sterk preget av Luther som den norske, opplever Grosås likevel at reformatoren kan virke litt kjedelig eller uinteressant.

– Det blir litt som NRK, Statens vegvesen eller foreldrene dine, sier han.

Skurret med Bibelen

Professor Bård Eirik Hallesby Norheim er gjest i den aktuelle episoden. Han påpeker at Luther stiger fram i en brytningstid. Det gjelder politisk, teologisk og sosialt.

– Men han stiller noen spørsmål og tiltaler menneskelig erfaring på en måte som har klangbunn ut over denne konteksten, sier Norheim.

Som student og senere teologisk lærer ble Luther stadig mer i stuss om viktige sider ved kirkens liv og lære. Mye stemte ikke med det han fant i Bibelen og hos kirkefedrene.

– Å studere de historiske kildene skaper noe av innsatsen mot det han opplever som galt i samtiden, sier Norheim.

Traff en nerve

Det kom tydeligst til uttrykk i oppgjøret med avlatshandelen i 1517, med de 95 tesene som Luther utarbeidet.

– De er en kritikk av at man kunne kjøpe seg til sikkerhet. Det dreide seg om hvor troens feste skal være, forklarer Norheim.

Peder Solberg legger til at tesene fikk en voldsom utbredelse.

– Boktrykkerkunsten hadde vært der en stund, men disse tesene spres på en måte som verden aldri før hadde sett, sier han.

Anvendelig i ettertid

Luthers utfordring kom ikke bare til å prege hans eget liv, men hele Europa.

– Luther er veldig anvendelig i ettertid, konstaterer Norheim.

Han viser til at mennesker som er dypt uenige både teologisk og på andre måter, tar Luther til inntekt for egne standpunkt. Professoren mener det henger sammen med at reformatoren skrev veldig mye og om veldig mye forskjellig, særlig i perioden 1510 til 1530.

Folk som er opptatt av å fortolke Luthers prosjekt på en bestemt måte, kan finne grunnlag for dette i de forskjellige skriftene hans. Han var omvendelsespredikant, frihetsforkjemper, opprørsmotstander, bibeloversetter, folkespråkskaper, liturgisk fornyer og pedagog.

– Hos den eldre Luther er det litt annerledes. Der er det en slags konsistens, sier Norheim.

Rystet over kristen elendighet

En av hjertesakene til Luther var å drive trosopplæring.

«Gud hjelpe meg hvor mye elendighet jeg har fått se! Den jevne mann, særlig på landet, vet da slett ingenting om den kristne lære, og mange prester er dessverre nesten helt uskikkede og udugelige til å undervise», skriver han i forordet til sin lille katekisme.

Luther så det tvingende nødvendig å gi ut dette lille skriftet som i dag er ett av Den norske kirkes fem bekjennelsesskrifter.

Sjangeren katekisme går helt tilbake til oldkirken, men Luthers utgave er blitt stående som en klassiker med sin enkelhet og pedagogiske sans.

Den er delt i fem deler: De ti bud, trosbekjennelsen, Vår far, dåp og skriftemål, og nattverden. Til slutt inneholder den en «hustavle» om relasjonene og pliktene som gjelder i hjemmet.

Luther skrev også en stor katekisme. Den var basert på hans forkynnelse og var tenkt som veiledning for prester.

– Enkel og ujålete

For Luther var hjemmet svært viktig for det kristne livet.

– Han legger stor vekt på skapelsesperspektivet: Å være kristen er noe helt naturlig, sier Grosås.

Han forklarer at Luthers veiledning er knyttet til arbeid, måltider, oppdragelse og fellesskap.

– Troen er ikke noe svevende, men veldig jordnær.

Grosås er ordinert prest og har flere ganger døpt voksne mennesker. Under forberedelsene har han lest Luthers lille katekisme høyt sammen med dem. Det synes han gir en svært god oppsummering av hva kristen tro dypest sett handler om.

– Den er enkel og ujålete, men aldri banal.

Far og mor som «husbiskoper»

Norheim påpeker at Luther omtaler husfaren eller husmoren som «husbiskoper». Det kristne hjemmet er en menighet, ikke som erstatning for kirken, men som et viktig supplement.

For Luther handlet det kristne livet om å stå i mottakerposisjon overfor Gud.

– Det kommer igjen i katekismene: Den kristne må leve med Gud som sin giver og forvente alt godt fra Gud. På dødsleiet skal han ha sagt: Vi er tiggere, det er sant, sier Norheim.