– Veien til mitt hjerte gikk gjennom hodet

Rune Tobiassen kan liste opp mange gode grunner for å være kristen, og han kan liste opp noen dårlige. Å si at man er vokst opp i et kristent hjem hører til den siste kategorien, ifølge pastoren.

– Ikke misforstå. Det er fantastisk at man har fått vokse opp i et kristent hjem, men det er jo ikke det som gjør at man er kristen i voksen alder. Et sted underveis har vi tatt et standpunkt. Da må vi kunne vise at vår tro er forankret i noe mer, sier han.

Stilt «til veggs»

Tobiassen er pastor i Østsida Frikirke i Kristiansand og høgskolelektor på Kommunikasjon og Livssyn på NLA. Han er også bidragsyter i boka «Grill en kristen». Jevnlig deltar han på arrangement der han blir stilt «til veggs» og må forsvare det han tror på.

– Hvorfor gjør du det?

– Det er for å gi ærlige svar på menneskers ærlige spørsmål. Om folk bare vil kverulere, så gidder jeg ikke bruke tiden på det.

Tobiassen understreker at han ikke har svar på alt og at Gud ikke kan puttes i en liten boks. Samtidig tenker han at hvis folk vil bortforklare Gud med sitt hode, så vil han bruke «sitt lille hode» til å si at «det blir for enkelt»

– Vi kan ikke argumentere mennesker inn i Guds rike, men vi kan vise dem at det ikke går an å fjerne Gud med fornuften, for det er faktisk veldig fornuftig å tro.

Følelser, fornuft og erfaring

– Du er opptatt av å koble inn både følelser, fornuft og erfaring når du begrunner hvorfor du er kristen. Hva veier tyngst for din del?

– Mitt mål er ikke å sette de tre opp mot hverandre. Jeg ønsker å tro med hodet, hjertet, magen, hender og føtter. Noen ganger kan det være lettere å tro ved å gjøre gode gjerningen og strekke ut en hånd til noen som trenger det. Det som ligger på mitt hjerte er at vi trenger å utvide tanken om hva tro er og hvilke grunner vi har for å tro. Samtidig er det viktig å understreke at tro er en relasjon til Jesus.

– Hva tenker du er den beste begrunnelsen for at kristendommen er sann?

Utfordre mennesker

Selv er han ikke redd for å utfordre mennesker til å følge Jesus for en periode, i håp om at de skal oppdage hvem han er. Det gjelder også ateister.

– Da Jesus kalte disiplene, var det ingen forutsetning at de måtte tro. Han sa: «følg meg». I løpet av alle disse årene etter hans død og oppstandelse har han forandret milliarder av menneskers liv. I lys av det kan jeg utfordre folk til å følge Jesus. Det kan handle om å gå på Alphakurs en periode eller om å gå jevnlig i kirken for å finne ut om den kristne tro er troverdig.

Tobiassen har erfart at noen har prøvd å følge Jesus og har kommet til tro. Andre har valgt bort Jesus etter en tid.

– De vet at det er gode grunner for å tro, men de er kanskje ikke interessert eller i behov av Gud. Det må vi respektere. Også Jesus lot mennesker gå, sier han med referanse til bibelhistorien fra Markus om den rike mannen som «gikk bedrøvet bort».

– Jesus løp ikke etter og sa at «du trenger ikke å selge alt du eier», legger han til.

To tanker i hodet

Personlig opplever Tobiassen at tvilen kommer og går. Han omtaler tvil som å ha to tanker i hodet samtidig.

– Er jeg sammen med mennesker som ikke tror, kan det oppstå tvil, men jeg frykter det ikke. Men hvis noen hevder at Jesus aldri har levd, er det ingen tvil som fester seg hos meg, fordi bevisene er så overveldende for at han levde.

Det var i forbindelse med en masteroppgave i kristendom at Tobiassen opplevde tvilen som mest truende. Han skulle skrive om «gode grunner for at Gud ikke trengs», med utgangspunkt i Human-Etisk Forbund sitt livssyn.

– Men jeg opplevde å komme styrket ut av det og fikk større frimodighet i neste omgang, sier han.

– Hva skjedde?

– Når en humanetiker må begrunne sin «tro», slår det meg at han/hun tror på en del ting som ikke kan begrunnes godt nok, som for eksempel menneskets verdi, moral og mening. Også sekulærhumanisten tror på ting som ikke kan bevises.

Tobiassen understreker at det ikke bare er kristne som kan kjenne på tvil. Det skjer også hos ateister. Mens kristne kan stille spørsmål ved om Gud ikke fins, så kan ateistene stille spørsmål ved om Gud fins likevel?

Sjelesorg og ­apologetikk

– I en andaktsserie på Norea radio sier du at hvis noen har et argument som kan få deg bort fra troen, så ville du vært takknemlig for det. Mener du virkelig det?

– Ja. Jeg vil ikke bruke resten av mitt liv på Jesus som ikke er sant. Det står jeg for. Det fins ingen trøst i historien om Jesus og hans oppstandelse hvis ikke den er sann. Man må se det som en sannhet for alle mennesker om det skal være det.

Som pastor i Østsida Frikirke tenker Tobiassen at talene han holder skal ha et apologetisk perspektiv og et sjelesørgerisk perspektiv.

– Veldig mange møter innvendinger mot tro i dag i sin hverdag. Da må vi som pastorer være aktuelle og relevante og ta på alvor innvendinger vi møter gjennom media og mennesker vi omgås. Trosforsvar er ikke for noen spesielt interesserte, men for alle kristne. Det handler om at vi må være beredt til å gi gode svar når folk spør. Min oppgave er å vise kristne at det de tror på henger sammen og at de kan være frimodige, sier Tobiassen.