Veldig vanskelige valg
2016 er et år uten valg i Norge. Likevel vil regjeringens 19 medlemmer og de 169 som representerer folket på Stortinget, bli stilt overfor store og veldig vanskelige valg i året som ligger foran.
Tre store temaer vil garantert prege politiske debatter og prosesser her hjemme i årets som kommer.
Fellesnevneren er at de alle handler om internasjonale utviklingstrekk, også langt utenfor Norges grenser, men at de direkte påvirker hvilke prioriteringer og endringer vi må gjøre her hjemme.
Det handler selvsagt om flyktningstrømmen til Europa, om klimaproblemene og om terrortrusselen. På alle disse områdene må vi gjøre nasjonale vedtak som både følger opp forpliktelser i forhold til internasjonale avtaler og tar hensyn til utviklingen i andre land.
I skrivende stund legger regjeringens innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) fram forslag til 40 tiltak som skal stramme inn på norsk asyl- og flyktningpolitikk.
Allerede før hun hadde fått lagt et eneste av dem på bordet, var kritikerne i gang både i opposisjonen og blant støttepartiene. Det er et veldig tydelig signal om hvor vanskelig det vil bli å få på plass nye, begrensende regler, selv om de fleste innser at det er nødvendig å bremse tilstrømmingen til Norge.
Klimaavtalen i Paris ble feiret med jubel, gratulasjoner, berusende drikke og seierssmil 12. desember.
Det er ikke sikkert at forslag til tiltak som må innføres for å nå den internasjonale målsettingen vil bli tatt i mot på samme måte. Det er helt sikkert at Norge ikke kan fortsette med sine CO2-utslipp som nå og basere seg på handel med utslippskvoter og støtte til bevaring av regnskogen. Vi må også finne oss i omstillinger og omprioriteringer i vårt daglige liv for å nå det internasjonale klimamålet.
Terrortrusselen er også en internasjonal utfordring som vi må fortsette å forholde oss til, uten eksakt viten om hva og hvor. Men det er uansett sikkert at også Norge må bruke betydelige ressurser på både beredskap, forebygging og overvåkning for å gjøre trusselen så liten som mulig.
Når tre så store og tunge saker kommer til å prege den politiske hverdagen, må vi stille spørsmål ved om andre saker, som kan være viktige nok, kommer til å gå under oppmerksomhetsradaren. Det kan lett skje.
Hvilke saker står i fare for å havne i skyggen? Regjerningen har i hvert fall varslet at den vil legge fram en melding om fosterhjemsordningen.
Stortingets komiteer behandler allerede en rekke saker som vil bli avsluttet i 2016. Venstre har lagt inn forslag om salg av sterkøl i dagligvarebutikkene og vil at regjeringen skal legge fram en melding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk.
Stortingsmeldingen «Likestilling i praksis» er under behandling. Det samme er «Nasjonal helse - og sykehusplan» samt en opptrappingsplan for rusfeltet for neste fireårsperiode.
«Nasjonal strategi for bier og polinering», forslag om kjønnsnøytrale titler for jordmor og helsesøster og SVs forslag om å innføre republikk er blant sakene som kan tåle en skyggetilværelse.
Si din mening:
Er du enig med Vebjørn Selbekk i at kjønnsforvirringen er gått for langt?