Velgjerninger

«Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss» (Jesaja 63,7).

Profeten Jesaja minner i et bibelavsnitt (Jesaja 63) om Guds godhet og miskunnhet gjennom tidene, og det følges av en inderlig bønn om forløsning og frigjøring. Jesaja trer fram på folkets vegne og opptrer som folkets munn.

Det er et angrende folk som bekjenner sin troløshet og gjenstridighet, og bønnfaller til slutt Herren om at han igjen vil åpenbare sin frelsende makt.

I tilbakeblikket på Israels historie, og «alt det Herren har gjort for oss», så blir summen og konklusjonen overveldende, en lovprisning av alle Herrens velgjerninger, Guds storverk, nåde og barmhjertighet.

I Det gamle testamente er frelse et vidt begrep som rommer alt fra nasjonal frelse og befrielse, til frelse fra vonde og vanskelige mennesker. Men frelsen er jo først og fremst en hjelp i trengsel både av åndelig og moralsk karakter. Gud forlater og tilgir synden og frir oss fra syndens makt.

Hva med oss i dag? Vi lever i et samfunn der de materielle verdier har langt større plass i folks bevissthet enn de åndelige verdier. Mange snakker med god grunn om en avkristning. Vi må i hvert fall bekjenne at vi slett ikke alltid lever i tråd med Guds vilje.

La oss bekjenne med David: «Vær meg nådig Gud, i din trofasthet, slett ut mine overtredelser. Gjør meg ren og fri fra skyld, og rens meg for min synd!» (Salme 51).