Vennen over alle venner

Androkles var en fattig slave i Roma som rømte fra en grusom herre. Det var ingen spøk. Det var dødsstraff for slikt. Lenge gjemte Androkles seg i en skog, men nok mat fant han ikke, og til slutt la han seg inn i en hule for å dø. Han sovnet, men ble vekket av et forferdelig rabalder. 

Det var kommet en løve inn i hulen. Den brølte forferdelig, for den hadde fått en lang, spiss torn i foten. Androkles fikk ut tornen, og han og løven ble bestevenner. Siden kom løven hver dag med mat til ham.

Men en dag fant noen soldater ham og slepte han med seg. Dødsstraffen var at han skulle kastes for en sulten løve. Så en vill og voldsom løve ble anskaffet og holdt innestengt i mange dager uten mat.

Androkles ble ført inn på arenaen. Ingen medynk å se hos tilskuerne. Inn styrtet den utsultede løven, og i et byks var den framme ved den Androkles. Da skrek han til – ikke av skrekk, men av glede, for det var jo hans gamle venn, løven fra hulen. Da ble det ingen løvemat, men et lykkelig gjensyn. 

Tilskuerne skjønte ingenting og ba Androkles fortelle. Det gjorde han og sluttet slik: «Jeg er et menneske, sa han, men aldri har noe menneske vært min venn. Denne stakkers løven er den eneste som noensinne har vært god mot meg, og vi elsker hverandre som brødre.» Dette grep hjertene, og både Androkles og løven ble satt fri.

Androkles ble satt fri på grunn av sin venn. Vennen over alle venner er Jesus. Han vil sette deg fri for tid og evighet, om du påkaller Hans navn.