TRONDHEIM: Harald Hegstad under Kirkemøtet i Trondheim i 2021.

Vil Den norske kirke endre trosbekjennelsen? Dette sier topplederen deres

Det Lutherske Verdensforbund har stukket fingeren inn i et kirkehistorisk vepsebol.

Publisert Sist oppdatert

Spørsmålet om Ånden utgår fra Faderen, eller fra Faderen og Sønnen, førte i sin tid til kirkehistoriens største splittelse.

I kjølvannet oppsto det vi i dag kjenner som Den romersk-katolske og Den ortodokse kirke (se faktaboks nederst).

Forrige uke anbefalte Det Lutherske Verdensforbund (LVF) å endre ordlyden i ett av leddene til Den nikenske trosbekjennelsen, som var stridens kjerne.

Nå kan imidlertid reaksjonene se ut til å være langt mer avmålte enn historien skulle tilsi.

Anbefaler endring

Trosbekjennelsen blir brukt i blant annet Den norske kirke, som sier at Ånden utgår fra Faderen og Sønnen.

Anbefalingen fra LVF kommer etter over 40 års samtaler med ortodokse kirker. De vil at medlemmene deres går tilbake til originalteksten, der det står at bare Ånden utgår fra Faderen.

– En god nyhet

Kirkerådsleder Harald Hegstad kaller tilnærmingen mellom ortodokse og lutheranere i dette spørsmålet for «en god nyhet».

Han sier han heier på alle økumeniske (tverrkirkelige jour. anm.) fremskritt.

Hegstad legger til at spørsmålet ikke er kirkesplittende for Den norske kirke sin del. Og viser til at Kirkemøtet alt i 1987 åpnet for at man ved økumeniske gudstjenester kan sløyfe det omstridte leddet i bekjennelsen.

– Hvor realistisk er det at Den norske kirke vil endre denne trosbekjennelsen?

– Dersom man skulle gjøre noe, burde det være i samråd med andre kirker. Vi har i tusen år vært en del av den vestkirkelige tradisjonen. Derfor måtte en slik endring i så fall skjedd i kontakt med Den katolske kirke, sier han til Dagen.

– Mener du selv at dette er en endring Den norske kirke burde vurdere?

– Det kan jeg som kirkerådsleder ikke ta stilling til på det nåværende tidspunkt. Spørsmålet må først vurderes av andre organer i kirken, Teologisk Nemnd og Bispemøtet, sier han.

Dersom Den norske kirke skulle innført endringen, ville det i siste instans vært Kirkemøtet som har myndighet til å vedta det.

Frikirken er positive

Frikirken i Norge er også med i Det Lutherske Verdensforbund.

Til Vårt Land sier deres synodeleder, Tor Erling Fagermoen, at det er fullt mulig for dem å gå tilbake til originalen dersom det kommer en global enighet på plass.

FRIKIRKEN: Tor Erling Fagermoen er synodeleder i Frikirken Norge.

– For oss det ingen stor sak, sier han til avisen.

Ad fontes

Caroline Serck-Hanssen er kulturhistoriker og har skrevet bok om Den ortodokse kirke. Hun er glad for at Det Lutherske Verdensforbund nå kommer med en anbefaling om å endre leddet.

– Jeg tenker at det er veldig bra, siden den opprinnelige teksten ikke hadde med at Ånden også går ut fra Sønnen, sier hun til Dagen.

– Dessuten vil det følge det lutherske ad fontes-prinsippet (Ad fontes er latinsk for «tilbake til kildene» jour. anm.), selv om dette riktignok gjaldt bibeltekstene, sier hun til Dagen.

CAROLINE SERCK-HANSSEN: Fra lanseringen av boken «Den ortodokse kirke» i Litteraturhuset i Oslo, september 2021.

Hun forklarer at ordlyden er viktig for Den ortodokse kirke, fordi det får fram at Faderen er opphavet, samtidig som de tre personene i treenigheten er likeverdige.

Hun sier det ville være fint om Den norske kirke går tilbake til originalen, men tror neppe det vil viske ut de teologiske skillelinjene mellom folkekirken og den østlige, ortodokse kirke.

– Det er mange andre ting man også er uenige om, både embetssyn og kirkesyn, sier hun, men legger til:

– Det vil være en viktig symbolhandling.

Kritisk til endring

Den katolske kirkes biskop i Trondheim, Erik Varden, er imidlertid kritisk.

– Trosbekjennelsen i dens nåværende form har vært nær det eneste som har holdt Vestens kristne kirker sammen i prinsipp siden reformasjonen.

TRONDHEIM: Erik Varden er katolsk biskop i Trondheim.

– Det er ikke en formel som endres fordi én gruppering har hatt styremøte.

Det skriver han i en e-post til Vårt Land.

Filioque-striden

Oldkirkelige bekjennelser

I Den norske kirke er det tre oldkirkelige bekjennelser. Disse var tidlig i kirkens historie gjenstand for flere hundre år med teologisk debatt, før de pinlig presist ble formulert og vedtatt, om ikke forseilet.

Målet var å avgrense kirkens dogmer mot vranglære og andre religiøse impulser.

I Den nikenske trosbekjennelsen (Nikenum) endret imidlertid vestkirken ett av ordene i ettertid.

Da Nikenum ble vedtatt av kirkemøtet i Nikea og Konstantinopel i henholdsvis år 325 og 381 e.Kr., slo man fast at Ånden utgår fra Faderen. Etter hvert la likevel vestkirken til at den også utgår fra «Sønnen».

Det teologiske spørsmålet førte til den største splittelsen i kirkens historie.

Filioque-striden

Ved første øyekast kan tillegget se ut som en bagatell, men endringen førte til en langvarig teologisk strid mellom østkirken og vestkirken. Flere teologer så det nemlig ikke som ordkløyveri, men som at man i grunn var uenige om hvem Gud er.

Striden ble kjent som Filioque-striden etter det omstridte ordets latinske skrivemåte.

Uenigheten sto sentralt da det store skisma ble et faktum i 1054 – en gjensidig bannlysing mellom paven i Roma og patriarken i Konstantinopel som først ble hevet i 1965.

Powered by Labrador CMS