Vil ikke kjefte på kristne som drar på fjellet i påsken

Påsketiden står for døren, en feiring de fleste kristne vil si er den viktigste i kirkeåret. Men hvordan er samsvaret mellom de ulike påskedagene som feires, og hendelsene som evangeliene faktisk forteller om?

I løpet av noen innholdsmettede dager i Jerusalem fant de viktigste hendelsene i Jesu liv sted. Det blir oppsummert i den apostoliske trosbekjennelsen, som sier at Jesus ble «pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag.»

Og før dette, red han inn i Jerusalem på palmesøndag, holdt påskemåltid, vasket disiplenes føtter og innstiftet nattverden på skjærtorsdag.

For lite tid

Men skjedde det egentlig på en torsdag?

– Vi har et lite problem med påskehistoriene i NT. Det ser ut til å at det skjedde altfor mye fra torsdag kveld med nattverdinnstiftelsen og fram til korsfestelsen fredag morgen, sier teolog Jan Rantrud til Dagen.

Den pensjonerte akademikeren har blant annet vært utsending for Den Norske Israelsmisjon og undervist ved NLA Høgskolen.

– Det tok lengre tid. Skjærtorsdag var trolig skjærtirsdag. Da får vi plass til alt som skjedde, fortsetter han.

Variasjon i tradisjoner

Søndag er 4. søndag i fastetiden, den siste søndagen i en tid der kristne gjør seg klar for feiringen av selve påskeuken. I teksten snakker Jesus om seg selv som livets brød, et bilde som peker frem mot påsken med nattverden og Jesu kropp som gis for menneskene.

I fastetiden underviste Rantrud om de første kristnes påskefeiring i regi av Oldkirkelig forum i Bergen. Prester og pastorer i alt fra ortodoks, katolsk, folkekirkelig og frikirkelig sammenheng står sammen om å invitere interesserte til foredrag og samtale om temaer fra tidlig kirkehistorie som kan belyse kristnes situasjon i dag.

Rantrud ser praktiske årsaker til komprimering av påskekalenderen.

– Det kom mange pilegrimer for å feire påsken. Det ble for vanskelig å håndtere disse mengdene av mennesker, og dermed kortet man ned på tiden, sier han.

De fire evangeliene i Det nye testamentet bruker ikke betegnelsen skjærtorsdag. De plasserer heller ikke fotvaskingen og innstiftelsen av nattverden på en bestemt ukedag.

– Det finnes veldig mange tradisjoner om akkurat når påsken skal feires. Kristne kirkesamfunn, jøder og samaritanere kan ha det gøy med å krangle lenge om dette, sier Rantrud.

Fra påskeferie til vårferie?

– Kan kristne i dag ha noe å lære av hvordan de første kristne feiret påske?

– De gjorde selvfølgelig mye mer ut av den siden påsken er den absolutt viktigste høytiden. Samtidig var det ofte den tiden man feiret dåp . Den falt sammen med slutten eller toppen av en lang dåpsundervisning, sier Rantrud.

Hvilke praktiske valg kristne i Norge i 2022 når kirken må konkurrere med påskeferie, fjellet og Syden, synes han imidlertid det er verre å si noe om.

– Jeg skulle ønske at jeg hadde noen korte og treffsikre setninger som kunne svart veldig godt på dette, sier han.

Spørsmålet ble tatt opp under samlingen i Oldkirkelig forum. En løsning som ble skissert, var å arbeide for at staten har en livssynsnøytral «vårferie» på et fast tidspunkt. Da kan kirkene i stedet feirer påske når høytiden inntreffer i deres kalender.

En tilhører fortalte at dette er situasjonen i formelt sekulære Frankrike, og at flere deltar i påskefeiringen når den ikke faller sammen med ferien.

– Det kan hende det hadde vært en god løsning, sier Rantrud.

Satset ikke på markedsføring

Samtidig som Rantrud skulle ønske at flere deltok i påskens gudstjenester, advarer han mot å skjenne på mennesker som lever i menighetenes periferi.

– Oldkirken var kanskje bedre til å håndtere dette enn vi er. Det er helt i orden at noen kommer til gudstjenesten veldig sjelden, kanskje bare en gang. Vi skal være glade for at de er der, sier han.

Kommende påske skal han selv reise bort. Selv om han kommer til å delta under gudstjenester der han skal oppholde seg, minner det ham om å vise forståelse for at det ikke passer for alle å feire påske på samme måte. Kulturelt sett mener han oldkirken feiret påske i en kulturell situasjon som liknet mer på vår tid enn mange tenker over - blant annet med mye flytting og ustabilitet i familiebånd.

– Det oldkirken ikke gjorde, var å forsøke å markedstilpasse budskapet. Den vokste eksplosivt, mens vi egentlig går tilbake. Men vi prøver hele tiden å gjøre evangeliet mer salgbart, sier Rantrud.

Han mener oldkirkens nøkkel til vekst var at kristne tok budskapet på stort alvor og viste at det handlet om virkeligheten de faktisk levde i.

– Men du tror ikke det er mulig å si at «nå skal vi feire påske sånn»?

– Nei, det er ikke mulig, og antakelig heller ikke ønskelig. Vi lever i en verden som forandrer seg. Ting gjøres til forskjellig tid og forskjellig sted. Slik er livet. Kirkens liv er på samme måte. Det går det ikke an å komme bort fra.

Nysgjerrige studenter

Fire studenter var blant tilhørerne da Rantrud snakket om påskefeiringen.

– Det er spennende å høre forskjellige teorier om hvordan ting henger sammen i påsken, sier Kim André Fladen.

Han vokste opp med at familien gikk i en menighet i Sandnes i Rogaland der det var stor vekt på påskefeiringen.

– Som student og kjæreste prøver man å bruke påsken litt forskjellige steder: Hjemme med familie på Ålgård, med kjæresten i Bergen og kanskje man er innom enda et sted. Da blir det litt mer fragmentert og ufokusert enn en hel uke der man kan følge en påskededikert menighet fra palmesøndag til andre påskedag, sier han.

Det gjør at han synes det er bra med alt som kan løfte påsken igjen.

– Jeg føler at troen min stort sett leves ut i fellesskap, og da er det viktig å få snakke med andre om hvordan vi kan feire den, sier han.

Drar til Taizé

Sofia Hyttedalen (21) kommer fra Sandane i Nordfjord. Fra oppveksten forbinder hun påsken med en til to gudstjenester - og lange skiturer.

– Jeg har ikke vokst opp i en menighet der det var så mye fokus på påsken. Jeg savner at man tar det litt mer på alvor.

Hun synes det er spennende å høre om de første kristne.

– Det er ny verden som har åpnet seg.

Celine Berntsen (19) fra Ølensvåg i Rogaland er en tredje student som er blitt fascinert av oldkirken gjennom morgenmesser i Bergen domkirke.

– Det er lett at den tydelige markeringen av påsken forsvinner litt, sier hun.

De to unge kvinnene skal feire påsken i den kristne kommuniteten Taizé i Frankrike.

– Jeg har aldri feiret påske på den måten tidligere. Det blir spennende. Da får vi anledning til å gå skikkelig inn i de store dagene, sier hun.

Jørgen Skogedal (19) fra Bergen er for tiden katekumen i Den ortodokse kirke. Dermed er han i ferd med å bli kjent med det liturgiske livet og kirkeåret der.

– Vi faster også fram mot påske, forteller han.

– Hvordan holder dere fasten?

– Vi er i praksis veganere, sier han.

Behov for omvendelse

Pastor Dag Martin Østevold i Centralkirken er med blant innbyderne til Oldkirkelig forum. Han mener man ikke kommer fra at det er konkurranse mellom en kjærkommen ferie og kirkens viktigste høytid.

– Jo rikere og mer velstående vi blir, jo mer taper kirken den kampen, sier han.

Sånn sett har han sans for tanken om å skille ferien fra høytiden. Han påpeker at mange har hytte på fjellet eller ved sjøen og vil bruke denne når de har fri.

– Min opplevelse er at veldig mange kristne ikke får feiret påske i det hele tatt, sier han.

– Er det noe å gjøre med det?

– Ja, man kan omvende seg.

– Hvilke råd gir du til dem som opplever at det er noe som ikke stemmer med hvordan de bruker påsken?

– Jeg tror ikke man kommer unna det faktum at det er et spørsmål om verdier og prioriteringer. Hva er viktigst: At jeg reiser vekk og får fri? Da kan jeg ikke feire med menigheten.

Østevold påpeker at Den norske kirke har vært mer offensive med å flytte etter hyttefolket og feire gudstjenester på fjellet.

– Kanskje spesielt vi frikirkelige kunne kommet mer sammen i påsken. Det skulle være spennende å se om det var mulig. Det kunne også være et uttrykk for at Kristus er den som bryter ned skillene mellom mennesker hvis vi feirer påsken i enhet, sier metodistpastoren.