Vil ikke påføre folk traumer
En amerikansk skrekkfilm som snart kommer til Norge, tar opp temaet tro og eksorsisme. Biskop Halvor Norhaug ønsker å være forsiktig med å sette merkelappen «demonbesatt» på mennesker og hus.
- Den norske kirke har ingen autorisert eksorsist. Holdningen er at alle andre alternativer bør undersøkes først, om det kan være psykiske fenomener eller naturlige forklaringer, sier Bjørgvinbiskop Halvor Nordhaug.
Skrekkfilmen «The Conjuring» (Trylling) som nå går på amerikanske kinoer kommer på det norske markedet i september.
Filmen er basert på den sanne historien om familien Perron og de underlige hendelsene de opplevde etter at de flyttet inn i sitt nye hjem på Rhode Island i USA på 1970-tallet.
Ed og Lorraine Warren er praktiserende katolikker og har erfaring med etterforskning av paranormale hendelser. De blir koblet inn og diagnostiserer problemet som demonisk. Omstendighetene gjør at de ser seg nødt til å gjennomføre en eksorsisme selv, uten først å ha fått godkjenning fra Den katolske kirken.
Ville gi prester mot
Pensjonert prest i Den norske kirke (Dnk), Otto Odland, har tidligere slått et slag for at det skal utdannes eksorsister i Norge og har advart mot å overlate mennesker som tror de er besatt kun til helsevesenet.
- Jeg gjorde det for at engstelige prester skulle få mot og slippe å stå i krigen alene, men tror ikke at kirken har mot til å ta tak.
Odlands forslag går ut på at Dnk etter katolsk mønster skal ha kontakt med en eller flere eksorsister som bare biskopen vet hvem er. Prester kan dermed henvise folk videre til mennesker som de vet behandler dem og det de står i på en skikkelig måte.
- Jeg ville ha ordnede forhold, forklarer Odland.
Den pensjonerte soknepresten reagerer på at kirken «har avskaffet alt ondt»:
- I alle fall snakker de ikke om det sataniske. Men det nytter ikke å tie still om Satan og hans demoner, derfor gjorde jeg et forsøk på å få biskopen med på dette.
Vil ikke påføre folk traumer
Foreløpig nøyer Den norske kirke seg med et velsignelsesrituale som benyttes i hus der det er uro eller når noen ønsker forbønn for hjemmet sitt.
- Anerkjenner ikke Den norske kirke at demonbesettelse eksisterer?
- Det er nok mer et uttrykk for at vi i dette terrenget vil manøvrere med stor varsomhet og ikke påføre folk traumer som på utilbørlig vis gjør Gud og djevel til aktører i det som kan være psykiske fenomener. Det er tilfeller i historien der mennesker som er blitt stemplet som besatt har fått store problemer i ettertid, sier Nordhaug.
- Svikter ikke kirken de som måtte være demonbesatt gjennom å ignorere feltet?
- Jeg er ikke enig i at det er ignorert, men en må være varsom, sier biskopen. Han viser til at det er et kjent fenomen at norske misjonærer i møte med andre kulturer har bedt om utfrielse fra onde åndsmakter.
Ber folk søke råd
- Norge er blitt mer globalisert. Kan det øke behovet hos oss for hjelp i forhold til demoniske plager?
- Ja, det er noe som vi må tenke nærmere på. En del kulturer som har sterkere tro på magi og åndskrefter kan rykke nærmere og det gjør at vi må gjennomtenke disse tingene hele tiden. Liturgien er en erkjennelse av at det finnes rom og virkelighet som ikke først og fremst kaller på forklaringer, men bønn og omsorg.
- Hvilke råd gir du til de som mener seg demonbesatt?
- De må rådføre seg med mennesker som har sjelesørgerisk og åndelig visdom og erfaring. Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad har et miljø som har jobbet en del med dette. Biskopene må også rådføres. Her bør ikke en prest agere på egenhånd.