DISIPPEL
Er du en født på ny-kristen?
La oss gå fra å være «what's in it for me-kristne» til ekte «born again-kristne».
På misjonsreise i andre deler av verden blir man gjerne møtt med spørsmålsparet: Er du en kristen, eller er du en «born again-Christian», altså en «født på ny-kristen»? For oss nordmenn høres dette kanskje litt rart ut. Det er jo ikke en frase vi sier særlig ofte her i landet. Men hva legger de i det?
Jo, de skiller mellom de som er kulturelt kristne eller tradisjonskristne på den ene siden; altså de som kanskje går i kirka på julaften og vil gifte seg i kirka fordi det er en fin tradisjon, men som ikke lever hverdagen som en etterfølger av Jesus, og født på ny-kristne på den andre siden.
De som vet at de er frelst, elsket og ønsket av Gud og på vei til Himmelen. Som er bevisste på at de er døpt og har fått Den Hellige Ånd, og som lever et levende kristenliv, med bibel, bønn og gudstjeneste som faste ankerpunkt i hverdagen. De har sin identitet i Gud, og ønsker at alle de møter også skal få ta del i denne hemmeligheten. Derfor spør de frimodig: «Are you born again?»
Jeg tror vi har noe å lære av disse født på ny-kristne.
Ateisten, Jesus og synd
I Arendalsuka hadde Linda Andernach Johannesen og Øystein Gjerme hver sin samtale med psykologen og ateisten Peder Kjøs, om Jesus og om synd. I samtalen satte Peder Kjøs ord på noe viktig.
Han sa at han oppriktig prøver å forstå den andre siden av saken, men at det kommer til et punkt hvor forståelsen brister og avstanden blir for stor. Han beskrev det som om de står på hver sin side av et «metafysisk gjerde» med to helt forskjellige tenkemåter.
Peder står som ateist på den ene siden og tenker at «dette må da kunne ha en naturlig forklaring». Mens Linda og Øystein står som troende på den andre siden og tenker «dette har jo selvfølgelig en overnaturlig forklaring, dette beviser jo at Gud finnes».
Og når man står på hver sin side av dette metafysiske gjerdet, så stopper samtalen, og man snakker forbi hverandre, og forstår ikke lenger den andre. Jeg tror det var slik Nikodemus opplevde det, da han møtte Jesus (Joh 3,1-17).
1. Født ovenfra
Visste du at på arameisk, er ordet for «født på ny» og «født ovenfra» det samme? Så når Jesus sier til Nikodemus at «den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike». Og Nikodemus svarer: «Hvordan kan en som er gammel, bli født? Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?». Så sier Jesus egentlig at mennesket må bli født ovenfra, eller født av Ånden (Gud) for å se at Guds rike er kommet nær.
Nikodemus ønsket å forstå, og å tro, men fordi han var så belest, var han så skråsikker på at han hadde fasiten. Nikodemus sto så dypt i gjørma av doktriner og tanker om hva som er «riktig» måte å leve på og tro på, at det Jesus sa ikke ga noen mening i hans bokstavelige verden. Nikodemus og Jesus sto her på hver sin side av det metafysiske gjerdet Kjøs snakker om.
Det biologiske livet er, ifølge biologen Hessen, noe som kroppen og naturen gjør med deg, og du er et produkt av verden – du er født nedenfra. Men hvis du skal forklare et menneske med kun biologi, så får du et stort forklaringsproblem. For det går ikke an å forstå Guds skaperverk kun med vår kropp og sjel. Vi må velge å tro at det finnes et åndelig aspekt også, at vi er kropp, sjel og ånd.
Det at Gud finnes, har vi ifølge Romerbrevet 1,20–22 kunnet se fra tidenes morgen, men vi må selv velge om vi vil stole på vår egen visdom og klokskap, eller ta imot Guds visdom. For det livet som kommer nedenfra er vilkårlig, skadelig og demonisk (Jak 3,13–16). Visdommen derimot, kommer ovenfra (Jak 3,17) og er «ren, fredselskende, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri».
Å være født på ny handler om mer enn medlemskap,
det er livsforvandlende!
Våre venner som enda ikke tror, er gjerne både smarte og gode mennesker. Men når man prøver å leve kun under solen alene, uten å være født ovenfra, blir man fragmentert og plukker ut deler av Sannheten. Men alt skal «sammenfattes i Jesus, alt i himmel og på jord i ham» (Ef 1,10). «For det er i ham vi lever, beveger oss og er til» (Apg. 17,28).
2. Født på ny
Tidligere i høst skrev kommentator Sofie Braut om en teologiprofessor på MF som prøver å gjøre uttrykket «født på nytt» til irrelevant rest-pietisme, noe psykologisk usunt og gammeldags, heller enn det mest livgivende som finnes. Professoren ser ut til å mene at det burde være nok å være medlem i kirka, og at det blir for lovisk å måtte bli «født på ny» i tillegg – som om det å være medlem i ei kirke liksom er målet med å være en etterfølger av Jesus?
Omvendelse til tro er total livsforvandling, ikke et tilleggsaspekt. Bibelen skildrer faktisk kristen omvendelse som en overgang fra død til liv. Det er ganske dramatisk! Men det er også en Sannhet med stor S! Og jeg tror vi av og til glemmer dette. Å være født på ny handler om mer enn medlemskap, det er livsforvandlende!
Hverdagsbibelen sier i Joh 1,12–13: «Men hver den som tror på Hans navn og velger å ta imot Ham, dem ga Han rett til å bli Guds barn. De vil bli født på ny, ikke med en ny fysisk kropp, men i sin ånd – som en Guds skapning.»
I dåpen kledde vi av oss den gamle kroppen vår, og vi ble begravet og oppreist med Jesus ved troen på Guds makt. Vi er nå oppreist til å leve et nytt liv sammen med Jesus (Kol 1,11–15). Han har gjort oss levende! Vi er født på ny – ovenfra.
3. Lev et liv i Ånden!
Paulus utfordrer oss i Galaterbrevet 5,16 til å leve et liv i Ånden. Hvorfor er det viktig? Fordi «det er Ånden som gjør levende» (Joh 6,63). Tomt snakk er heller ikke fasiten, for «bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende» (2 Kor 3,6).
Samfunnet rundt oss er stadig mer sekulært, selvsentrert og influert av krefter som ikke er fra Gud. Men Gud kaller oss til å leve dette nye livet vårt «i verden», uten å bli så influert at vi glemmer at vi er født ovenfra og ender opp med å bli en del «av verden».
Vi skal ikke isolere oss, men være lys og salt som får fram Guds farger og Guds smaker i samfunnet rundt oss. Vi skal fylle oss med Guds ord og komme sammen for å bli oppmuntret og utfordret til å stå i stødig i stormen. Og vi skal be med frimodighet: La ditt rike komme! La din vilje skje!
Så la oss gå fra å være «what's in it for me-kristne» som kulturen rundt oss forteller oss at vi skal være – til å bli kjent for å være ekte, levende «born again-kristne»!