| Andakt
Sjelesørgerisk sang
Salmenes bok er en bønnebok full av klage og takk, tillit og tro, jubel og fortvilelse, lengsel og skuffelse.
Hele spekteret av følelser finnes. Og det er dette som gjør den til en kraftfull sjelesørger. Ingen bok i Bibelen brukes så ofte i sjelesorg som Salmenes bok!
Noen eksempler setter meg på sporet:
Salme 73 skildrer sangeren Asafs store troskrise. Han levde med Gud, men opplevde at ikke-troende venner var uten plager. Selv slet han med store frustrasjoner.
Asaf gjenvant visshet og glede. Skildringen hans skaper gjenkjennelse. Vi blir med ham til det forløsende punktet der han sier: «Men for meg er det godt å holde meg nær Gud.»
Salme 8 taler rett inn i situasjonen til unge med lav selvtillit. David var imponert over stjernehimmelen. Når han så den, ble han selv så veldig liten: «Hva er da et menneske, at du kommer ham i hu … Du gjorde ham lite ringere enn Gud …» Plutselig så han at han var en privilegert skapning, et menneske som Gud på en særlig måte tok seg av.
Salme 13 skildrer Davids nød i perioder da Gud virket taus. Mange har i livskriser opplevd det samme og nettopp hos David funnet dristige ord å bruke for å adressere klagen til Gud selv:
«Hvor lenge, Herre? … vil du skjule ditt åsyn for meg?»
For meg er Salme 23 er den mest trøstefulle av alle. Ordene herfra smyger seg inn. Metaforen sau/gjeter gir perspektiv over livet. «Herren er min hyrde!» proklamerer David. Det er han også i «dødsskyggens dal». Med Jesus som min hyrde kan jeg møte døden med håp.
Salme 103 minner meg om alt Gud gir og gjør:
«Min sjel, min sjel lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!»
Her gir David travle mennesker hjelp til å fokusere på Guds godhet og storhet. Vi får stille vår sjel til ro for hans ansikt.
Slik kunne vi tatt for oss salme etter salme. Sammen med innholdet løfter poesien og den «musikalske rytmen» hjertet opp mot himmelen.
Paulus brukte aldri ordet sjelesorg. Men saken er tydelig overalt. I Ef 5 omtaler han eksplisitt verdien av det som allerede på hans tid var en velbrukt kristen sangskatt, og som inkluderte Salmenes bok:
«Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter …»
Sanger og salmer og åndelige viser skulle brukes når de talte til hverandre, underviste hverandre om grunnsannhetene i troen og trøstet hverandre. Tekstene involverte både følelser, tanker og vilje – og slik ble sangene til gjensidig sjelesorg.
Johannes åpenbaring viser hvordan livet i himmelen er preget av lovsang. Den maler en stor og pålitelig Gud som gjennom Jesus har forbarmet seg over syndere:
«De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner» (Åp 5,9).
Biskop Ambrosius ble en kirkesangens kirkefar.
En gang i 380-årene krevde rikets keiserinne nøkkelen til en kirke i Milano. Hun ville ansette en prest som Ambrosius visste var vranglærer. Derfor svarte han et tydelig nei.
Men han gjorde mer. Da soldatene kom for å erobre kirken, skrev han sanger og organiserte fellessang inne i kirkerommet. De kristne sang, fylt av Åndens glød, forteller Augustin. Sangen ble deres våpen. Med den styrket de seg selv, og med den vitnet de for soldatene. Soldatene maktet ikke å gjennomføre keiserinnens plan.
Det var en tid etter denne episoden at Augustin ble en kristen:
«I de dagene ble jeg ikke trett av … å fryde meg over ditt underfulle råd til frelse. Hvor jeg gråt når jeg hørte dine salmer og sanger! … Tonene strømmet inn i ørene mine, sannheten fylte hjertet mitt, og de saligste følelser bruste gjennom brystet. Tårene rant, og jeg syntes det var godt å få gråte ut.»
Du er kanskje ikke så emosjonell som Augustin. Men du har nok ofte opplevd sjelesorgen i sangskatten – og lært å verdsette den. God helg!